Fy feite som vi er på ferie. Det kan virke som om kroppene våre hyler etter søvn, og nekter plent å stå opp, men på den andre siden: hva har vi å rekke? Dagene går stort sett med til kikking, litt kafé, lange promentader, og – litt kafé igjen.Eneste planen for søndagen var å besøke Frankrikes fallos numbero uno, Eiffeltårnet. Til de som ikke enda har vært der, anbefaler vi følgende: Hvis det er kaldt og overskyet, dra til foten av tårnet, ta et par bilder, og mail oss om du ønsker bilder fra toppen. For € 13 (november 2010) får du lov til å stå flere timer i kø, fryse av deg alle løstsittende lemmer, kjøre heis, for så å skrive hjem at du har vært på toppen av Eiffeltårnet. På en solskinnsdag uten kø er det i og for seg verdt å ta turen to ganger, for utsikten fra toppen er ganske vanvittig (vil vi tro) på en skyfri dag i plussgrader. På toppen var det også merket av i hvilken himmelretning ulike land lå, så fra et vindu, kunne vi se "helt hjem til Norge".Vi som er hyppige brukere av det sosiale mediet Facebook, la tidlig ut et spørsmål om hva vi kunne foreta oss i Paris, og rett før avreise fikk vi inn et lite tips: "Det er helt fantastisk å gå på do i Eiffeltårnet, så det må dere bare gjøre". Vi er jo ikke vriene å be, så hei på dere, Anna og Joakim.Vel nede igjen opplevde noe artig: Rundt tårnet var det sikkert 50 karer som kunne tilby små og mellomstore Eiffeltårn til en billig penge "just for you, my friend" (for de av dere som lurer på hva Eiffeltårnkursen er om dagen kan vi røpe at du får seks reiseutgaver for en liten Euro). Plutselig hørte vi det løpe og skrangle rundt oss, og alle selgerne beinfløy oppover i Paris' gater med en politimann på sykkel i hælene. Det er tydeligvis strengt forbudt å tilby turistvarer til lavpris uten salgsbod og løyve i Paris.Etter den følelsesmessige påkjennelsen Eiffeltårnet var, tok vi en kjapp Cola Zero og banet oss hjem til hotellet. Der ble vi liggende til tining et par timer før finstasen ble tatt frem: Det var duket for formell aften for BeckBack.
Samme dag som vi dro på tur, fikk Back en mail fra en gammel skolekompis, som kunne anbefale restauranten L'Astrance. En liten, eksklusiv restaurant der man for det første må huske å bestille bord i god tid (noe vi ikke fikk gjort), og i tillegg må ha litt tykkere lommebok enn vi har for øyeblikket. Uten å ha vært der, ser restauranten helt utrolig ut, og i følge KG, er den verdt et besøk. Vi hadde booket bord på La Mascotte, nok en restaurant anbefalt av Lonely Planet (Fjellvettregel #5: Lytt til erfarne fjellfolk.), men da vi ankom Montmartre, og La Mascotte syntes vi den var litt for opplyst (romantikken var jo tross alt i høysetet her), så vi snudde 180 grader, og besøkte La Villa des Abbesses i stedet. Om vi valgte lurt aner vi ikke, men vi vil uten tvil dra tilbake til samme plass ved en senere anledning, for maten og servicen her var veldig veldig bra!
mandag 13. desember 2010
Latinerkvarter, kirker og kaffe
Lørdag rakk hvertfall 50% av flokken hotellets gratisfrokost mens den andre halvparten fant varm seng mer behagelig. Det beste ved frokosten var i og for seg at den var gratis, og nok mat, det var det.
Etter litt sommel, bommel og rommel var vi ute av hotellet, og mål for dagen var latinerkvarteret og lett gange opp mot Notre Dame og sentrum. Nok en dag i byvandringens tegn der altså.
Som nevnt tidligere er det flere Metro-stasjoner rundt hotellet, og med litt kartsans er det lett å ta seg rundt. Vi gikk til Picpus, og tok bane til Place d'Italie, og spaserte derfra oppover mot Seinen. Som så mange andre plasser i Paris er det mange sjarmerende smågater på kryss og tvers her, med innglassede gatekafeer, individuelle småbutikker og søtsaker over alt. Vi opplevde ikke så mye å skrive hjem om, men etter noen hektiske måneder var det deilig å bare svinse rundt litt uten mål og mening (Back), men likevel med en klar plan for hvor turen skulle ende (Beck). Vi fikk også med oss slutten av et lite matmarked, der pariserne kunne kjøpe grønnsaker, (jule)kaker, kjøtt og andre varer til en rolig lørdagsmiddag.
Etter en lang dagsmarsj, endte vi tilbake på hotellrommet (også denne gang med et par fulle handleposer). Planen for kvelden var enkel: I nærheten av Metro-stasjonen Nation, har Lonely Planet testet ut en Thai-restaurant som har fått gode kritikker. Plassen heter Khun Akorn, og ligger i 8 av de Taillebourg, 11e. Hvis du er i Paris, og klarer å sette av en kveld til noe annet enn typisk fransk: Ta turen hit! Maten er ubeskrivelig god!
Etter litt sommel, bommel og rommel var vi ute av hotellet, og mål for dagen var latinerkvarteret og lett gange opp mot Notre Dame og sentrum. Nok en dag i byvandringens tegn der altså.
Som nevnt tidligere er det flere Metro-stasjoner rundt hotellet, og med litt kartsans er det lett å ta seg rundt. Vi gikk til Picpus, og tok bane til Place d'Italie, og spaserte derfra oppover mot Seinen. Som så mange andre plasser i Paris er det mange sjarmerende smågater på kryss og tvers her, med innglassede gatekafeer, individuelle småbutikker og søtsaker over alt. Vi opplevde ikke så mye å skrive hjem om, men etter noen hektiske måneder var det deilig å bare svinse rundt litt uten mål og mening (Back), men likevel med en klar plan for hvor turen skulle ende (Beck). Vi fikk også med oss slutten av et lite matmarked, der pariserne kunne kjøpe grønnsaker, (jule)kaker, kjøtt og andre varer til en rolig lørdagsmiddag.
Etter en lang dagsmarsj, endte vi tilbake på hotellrommet (også denne gang med et par fulle handleposer). Planen for kvelden var enkel: I nærheten av Metro-stasjonen Nation, har Lonely Planet testet ut en Thai-restaurant som har fått gode kritikker. Plassen heter Khun Akorn, og ligger i 8 av de Taillebourg, 11e. Hvis du er i Paris, og klarer å sette av en kveld til noe annet enn typisk fransk: Ta turen hit! Maten er ubeskrivelig god!
Etiketter:
Paris
En helt vanlig dag uten severdigheter
Etter en heidundranes kveld på torsdag, ble det en naturlig rolig start på fredagen. Vi sto opp langt over frokosttid, og besluttet at dagen heller burde brukes til gatevandring og prislappkonvertering enn til årstall og kompleks informasjon om hvor mange nagler som ble brukt for å "sy" sammen Eiffeltårnet (vi måtte jo sjekke i etterkant, og ifølge Eiffeltårnets egen hjemmeside er det 2.500 000 nagler).
Vi bor for helgen i område (arrdonissement) 12, nær Nation, for de som er kjent, som ligger øst i Paris. I umiddelbar nærhet har vi alskens delikatessebutikker (synd vi ikke har kjøkken på rommet!), kafeer, barer og låssmeder (vi har observert tre i nabolaget). Det er sikkert mange 'Grünerløkker' i Paris, men vi føler at vi har funnet vår. Vi har også bare noen minutters gange til 3-4 forskjellige Metro-stopper, noe som gjør det enkelt å komme seg rundt.
Frokosten ble inntatt på Le Bel Air, Cafe Brasserie, og heldig for oss er vi ikke synkronisert med parisernes lunchvaner, så vi ledet an, fikk bestilt vårt, og etter kom arbeiderne med quiche og café au lait i blikket.
Etter frolunch gikk vi til en av metroene i området, og kjørte inn til sentrum. Siden vi er på Voe-kjøret om dagen, kan vi referere at Voe og mammaen synes det er veldig vanskelig med Metro i Paris, og at de har kjørt mye feil. Vi kan trøste med at Metro-kunnskapen kommer med årene :-)
Vi gikk av på Louvre - Rivoli, og det skulle ikke mer enn 10 meter til, før vi ble utsatt for vår første scam (eller kjeltringstrek om du vil). En mann plasserte seg akkurat i øyesyn bak oss, bøyde seg ned og plukket opp en gedigen gullring fra bakken. Back snudde seg, og han kom mot oss og ville på død og liv at dette skulle være vår ring, og at vi skulle ta den med oss. Back er som skjæra og går etter det som blinker, men syntes kanskje at dette ble litt søkt. Da en dame i tillegg ristet på hodet mot Beck, la Back ringen forsiktig ned på bakken igjen (mannen ville tydligvis ikke ha den), takket for seg og gikk videre. Vi skulle senere finne ut at dette er en ganske vanlig scam (eller kjeltringstrek om du vil), der offeret først blir presentert for en finfin ring av gyllen karakter, den hederlige luringen som gir bort ringen kan si noe slik som: "Oui monsieur, dette er nok din ring, og om det ikke skulle være det, passer den ikke til meg uansett, så ta den selv eller gi den til din madame". Når offeret så tar ringen, spør finneren om offeret har noen Euro å avse, han ga jo tross alt bort en gullring og ønsker seg litt i retur. I de fleste sammenhenger (hvis ikke offeret er veldig knipen på pengene sine) betaler han/hun mer for ringen enn den er verdt. Vi kan ikke annet enn å takke den snille damen som ristet på hodet, samt alle kjeltringene i Kina for at vi ikke ble rundlurt nok en gang.
Videre passerte vi på utsiden av Louvre i retning Champs Elysees. I bunnen av Paris´ mest kjente gate var det (i forbindelse med julen?) satt opp hvitmalte boder som solgte alt fra varm rødvin, via sjokoladetrekte godsaker til nykokte såpestykker. Alt dette til klassisk saxofonradbrekking av gode julelåter over høyttaleranlegget. Det høres sikkert litt negativt ut, men det ga en god julestemning vi ikke har hatt siden 2008 (for Beck) og 2007 (for Back). Og vi var nok ikke de eneste på jakt etter julestemning, for det krydde av folk foran hver eneste bod.Da kulden ble for voldsom gikk vi inn i en av de første butikkene som passet vårt budsjett, Addidas Store. Fy søren for en fantastisk butikk. Dette er på sett og vis gammelt nytt, men hadde Norge bare fått inn en brøkdel av de kolleksjonene som hang i denne butikken, ville hele reisefølget vært nødt til å be om lønnsøkning. Back fant skoene han har ønsket seg i lang tid, men etter et kjapt råd med Beck ble vi "enige" om at Back ikke er 15 år lenger, og dessuten ikke har nok karnevalsinvitasjoner hengende på kjøleskapet hjemme til å kjøpe dem. Bu alder, og bu manglende karnevalsinvitasjoner!I frykt for at dette skal bli en moteblogg skrevet av dinosaurer på 30(!), kan vi kjapt referere at området rundt Champs Elysees og Rue de Rivoli er et fantastisk, dyrt handleområde med alle de store og små merkene på rekke og rad. Maten er naturlig nok ørlitt (les: mye) dyrere her (det skulle bare mangle), HM og Zara sitter igjen med litt (les: mye) av våre penger, og vi opplevde snø og frekke bil-showroom og kjempekoselig julebelysning langs hele gata. En ting som er morsom å få med er at i havet av restauranter med gullkantede menyer og stive servitører var det McDonalds som hadde plassert seg nærmest Triumfbuen. "Vi er kanskje ikke så fancy som resten av dere, men pokker som vi har penger nok til å betale husleie her oppe på toppen".
Etter en Metrotur vi ikke har hatt maken til siden Tokyo, kom vi utslitt tilbake til hotellet, kledde oss om og styrtet ut til middag og kos. Vi spiste på Café Cosy, en liten hjørnerestaurant rett ved Metrostoppen Picpus. Her fikk Back den beste biffen han har spist siden Argentina, mens Beck gikk for kamskjell. Livet leker, og penga flyr!
Vi bor for helgen i område (arrdonissement) 12, nær Nation, for de som er kjent, som ligger øst i Paris. I umiddelbar nærhet har vi alskens delikatessebutikker (synd vi ikke har kjøkken på rommet!), kafeer, barer og låssmeder (vi har observert tre i nabolaget). Det er sikkert mange 'Grünerløkker' i Paris, men vi føler at vi har funnet vår. Vi har også bare noen minutters gange til 3-4 forskjellige Metro-stopper, noe som gjør det enkelt å komme seg rundt.
Frokosten ble inntatt på Le Bel Air, Cafe Brasserie, og heldig for oss er vi ikke synkronisert med parisernes lunchvaner, så vi ledet an, fikk bestilt vårt, og etter kom arbeiderne med quiche og café au lait i blikket.
Etter frolunch gikk vi til en av metroene i området, og kjørte inn til sentrum. Siden vi er på Voe-kjøret om dagen, kan vi referere at Voe og mammaen synes det er veldig vanskelig med Metro i Paris, og at de har kjørt mye feil. Vi kan trøste med at Metro-kunnskapen kommer med årene :-)
Vi gikk av på Louvre - Rivoli, og det skulle ikke mer enn 10 meter til, før vi ble utsatt for vår første scam (eller kjeltringstrek om du vil). En mann plasserte seg akkurat i øyesyn bak oss, bøyde seg ned og plukket opp en gedigen gullring fra bakken. Back snudde seg, og han kom mot oss og ville på død og liv at dette skulle være vår ring, og at vi skulle ta den med oss. Back er som skjæra og går etter det som blinker, men syntes kanskje at dette ble litt søkt. Da en dame i tillegg ristet på hodet mot Beck, la Back ringen forsiktig ned på bakken igjen (mannen ville tydligvis ikke ha den), takket for seg og gikk videre. Vi skulle senere finne ut at dette er en ganske vanlig scam (eller kjeltringstrek om du vil), der offeret først blir presentert for en finfin ring av gyllen karakter, den hederlige luringen som gir bort ringen kan si noe slik som: "Oui monsieur, dette er nok din ring, og om det ikke skulle være det, passer den ikke til meg uansett, så ta den selv eller gi den til din madame". Når offeret så tar ringen, spør finneren om offeret har noen Euro å avse, han ga jo tross alt bort en gullring og ønsker seg litt i retur. I de fleste sammenhenger (hvis ikke offeret er veldig knipen på pengene sine) betaler han/hun mer for ringen enn den er verdt. Vi kan ikke annet enn å takke den snille damen som ristet på hodet, samt alle kjeltringene i Kina for at vi ikke ble rundlurt nok en gang.
Videre passerte vi på utsiden av Louvre i retning Champs Elysees. I bunnen av Paris´ mest kjente gate var det (i forbindelse med julen?) satt opp hvitmalte boder som solgte alt fra varm rødvin, via sjokoladetrekte godsaker til nykokte såpestykker. Alt dette til klassisk saxofonradbrekking av gode julelåter over høyttaleranlegget. Det høres sikkert litt negativt ut, men det ga en god julestemning vi ikke har hatt siden 2008 (for Beck) og 2007 (for Back). Og vi var nok ikke de eneste på jakt etter julestemning, for det krydde av folk foran hver eneste bod.Da kulden ble for voldsom gikk vi inn i en av de første butikkene som passet vårt budsjett, Addidas Store. Fy søren for en fantastisk butikk. Dette er på sett og vis gammelt nytt, men hadde Norge bare fått inn en brøkdel av de kolleksjonene som hang i denne butikken, ville hele reisefølget vært nødt til å be om lønnsøkning. Back fant skoene han har ønsket seg i lang tid, men etter et kjapt råd med Beck ble vi "enige" om at Back ikke er 15 år lenger, og dessuten ikke har nok karnevalsinvitasjoner hengende på kjøleskapet hjemme til å kjøpe dem. Bu alder, og bu manglende karnevalsinvitasjoner!I frykt for at dette skal bli en moteblogg skrevet av dinosaurer på 30(!), kan vi kjapt referere at området rundt Champs Elysees og Rue de Rivoli er et fantastisk, dyrt handleområde med alle de store og små merkene på rekke og rad. Maten er naturlig nok ørlitt (les: mye) dyrere her (det skulle bare mangle), HM og Zara sitter igjen med litt (les: mye) av våre penger, og vi opplevde snø og frekke bil-showroom og kjempekoselig julebelysning langs hele gata. En ting som er morsom å få med er at i havet av restauranter med gullkantede menyer og stive servitører var det McDonalds som hadde plassert seg nærmest Triumfbuen. "Vi er kanskje ikke så fancy som resten av dere, men pokker som vi har penger nok til å betale husleie her oppe på toppen".
Etter en Metrotur vi ikke har hatt maken til siden Tokyo, kom vi utslitt tilbake til hotellet, kledde oss om og styrtet ut til middag og kos. Vi spiste på Café Cosy, en liten hjørnerestaurant rett ved Metrostoppen Picpus. Her fikk Back den beste biffen han har spist siden Argentina, mens Beck gikk for kamskjell. Livet leker, og penga flyr!
Etiketter:
Paris
lørdag 27. november 2010
Til Paris i Voes fotspor
Oh yes, vi er på tur igjen! Det tok oss nøyaktig 30 minutter ut i første feriedag å komme i reisemodus igjen, og vi må innrømme: Det er vanvittig deilig!
Først av alt: Starten av turen har vært en parademarsj blant regionale og nasjonale kjendiser. Før vi så mye som hadde sjekket inn bagasjen på Gardermoen hadde både Anne B. Ragde og (onkel) Finn Jørgen Bjørnback vært i vår umiddelbare nærhet. Og tror du pinadø ikke selveste Voe, ja dén Voe som i Norges-mest-leste-blogg-Voe ikke bare satt foran oss på flyet, men i tillegg var vår fanebærer inn i Frankrike! Hvis vi hadde vært skikkelige bloggere, så hadde vi selvfølgelig tatt bilde av ryggen hennes, men på den andre siden, hadde en mann med bart og kamera fotografert ryggen til en 15 år gammel jente, ville han fort blitt stemplet som gris, noe vi ikke ønsket.
Etter en trygg og søvnig flytur, kastet vi oss i en taxi og fikk ekspressjekket oss inn på vårt hotell. Beck og Back rev av seg fillene, fikk på seg nye samt litt lip gloss og stormet mot Metroen. Grunnen var at Gausdalbandet Yoyoyo Acapulco spilte opp til dans i Paris torsdag kveld, og slikt må man jo ikke gå glipp av. Det skulle vise seg å bli vanskeligere enn først planlagt å komme oss på denne konserten. Første feilskjær var at kartet var feil, og vi startet med å reise til feil bydel. Der traff vi to jenter som var behjelpelige med å peke ut retning, og med ett var vi på Metrokjøret igjen.45 minutter ut i konserten, akkurat tidsnok til å høre siste låt stormet vi inn på La Fléche D'or, en gammel togstasjon som er bygget om til konsertscene. Der traff vi Arne Martin og gjengen som etter stengetid dro oss med på et hotellrom og spanderte vin og røverhistorier. Med andre ord en kjempekveld og en fantastisk start på vår lille ferie.
Først av alt: Starten av turen har vært en parademarsj blant regionale og nasjonale kjendiser. Før vi så mye som hadde sjekket inn bagasjen på Gardermoen hadde både Anne B. Ragde og (onkel) Finn Jørgen Bjørnback vært i vår umiddelbare nærhet. Og tror du pinadø ikke selveste Voe, ja dén Voe som i Norges-mest-leste-blogg-Voe ikke bare satt foran oss på flyet, men i tillegg var vår fanebærer inn i Frankrike! Hvis vi hadde vært skikkelige bloggere, så hadde vi selvfølgelig tatt bilde av ryggen hennes, men på den andre siden, hadde en mann med bart og kamera fotografert ryggen til en 15 år gammel jente, ville han fort blitt stemplet som gris, noe vi ikke ønsket.
Etter en trygg og søvnig flytur, kastet vi oss i en taxi og fikk ekspressjekket oss inn på vårt hotell. Beck og Back rev av seg fillene, fikk på seg nye samt litt lip gloss og stormet mot Metroen. Grunnen var at Gausdalbandet Yoyoyo Acapulco spilte opp til dans i Paris torsdag kveld, og slikt må man jo ikke gå glipp av. Det skulle vise seg å bli vanskeligere enn først planlagt å komme oss på denne konserten. Første feilskjær var at kartet var feil, og vi startet med å reise til feil bydel. Der traff vi to jenter som var behjelpelige med å peke ut retning, og med ett var vi på Metrokjøret igjen.45 minutter ut i konserten, akkurat tidsnok til å høre siste låt stormet vi inn på La Fléche D'or, en gammel togstasjon som er bygget om til konsertscene. Der traff vi Arne Martin og gjengen som etter stengetid dro oss med på et hotellrom og spanderte vin og røverhistorier. Med andre ord en kjempekveld og en fantastisk start på vår lille ferie.
Etiketter:
Paris
søndag 7. november 2010
Paris, here we come!
Etter en stri sommer og høst med mye jobb, oppussing og leilighetssalg har vi bestilt en oval helg (les: langweekend) i Paris. Dette er gjennomført på vanlig måte: Beck har tatt ansvar for booking og planlegging, mens Back har ligget på ryggen, sett i taket og lært seg et fransk bare han vil kunne forstå.
Vi har ikke gjort så mye mer enn å bestille billetter enda, og datoene er 25.-29. november. Vi kommer selvfølgelig til å skrive om det vi ser og opplever, så følg med.
Vi har ikke gjort så mye mer enn å bestille billetter enda, og datoene er 25.-29. november. Vi kommer selvfølgelig til å skrive om det vi ser og opplever, så følg med.
Etiketter:
Paris
onsdag 20. oktober 2010
Norges niende beste festivalbilde!
Da vi i sommer var på Vinjerock, hadde vi en uformell fotokonkurranse, under Thomas Dybdahls konsert. I etterkant ble det utlyst en fotokonkurranse hos musikkbloggeren Rockman, hvor han etterspurte Norges kuleste konsert-/festivalfoto 2010. Backen slengte inn bildene fra Vinjerock, og tror du ikke at han fikk en liten påskjønnelse i retur. Lite visste vi at dette var en avstemmingskonkurranse, så helt uten å plage sine venner, eller sitte timesvis å stemme på seg selv ble bildet hans kåret til Norges niende beste konsert-/festivalfoto 2010. En artig liten overraskelse er på vei i posten, og vi smiler langt inn i ansiktet her vi sitter med både Norges Beste Reiseblogg og Norges niende beste konsert-/festivalfoto 2010.
Etiketter:
Jotunheimen,
Norge,
Vinjerock
torsdag 14. oktober 2010
Beito på egenhånd
Da har vi for første gang på veldig lenge delt oss i reisesammenheng. Ikke at vi har reist så langt, men denne reisebloggen fungerer som reiseforsikringa: forlat hjemmet og den er gyldig! Bjørnbacken befinner seg i Oslo og setter inn kjøkken i leiligheten han skal selge, mens jeg, da altså Kjersti, har tatt meg langhelg på fjellet.
Foreløpig har jeg ikke utrettet så veldig mye annet enn å kose meg, noe som forsåvidt også var målet, men jeg tenkte bare jeg skulle vise fram de fine fargene som befant seg på himmelen da jeg kjørte oppover i går ettermiddag. Jo lenger ned sola gikk, jo mer fantastisk ble det. Det blir jo aldri helt det samme på bilder, men et lite inntrykk får dere jo.
Jeg skal tilbringe hele helga her oppe. I morra kommer besteste AnnaBanana og vi har også hørt rykter om at det kommer til å være flere kjentfolk i området disse dagene, så det lover godt for hygge og kos. I tillegg er det Beatles-festival her oppe i helga, så den må nok sjekkes ut, samt Fryd og Gammen-festivalen, der blant annet Jon Schau bidrar. Så med to festivaler samme helg bør det bli ei bra helg rett og slett, men god stemning og mye liv.
Etiketter:
Beitostølen
mandag 11. oktober 2010
Favorittbildene fra USA
Vi har gjort et lite utvalg av våre mange bilder fra USA. Klikk her for å ta en liten titt.
(Bedre sent enn aldri!)
(Bedre sent enn aldri!)
Etiketter:
Bildegallerier,
USA
tirsdag 5. oktober 2010
Hei, nye lesere!
Siden vi de siste dagene har hatt litt presse (Ticket, Reise & Ferie, Nettavisen, Adressa, Boarding), og muligens også kanskje har fått oss et par nye lesere, tenkte vi det var greit å presentere oss. I starten var det stort sett familie og nære venner som fulgte oss på tur, så vi så ingen grunn til å beskrive vår bakgrunn noe nærmere, men her kommer bittelitt info til dere andre.
Vi er Per-Erik Bjørnback og Kjersti Beck, derav det ekstremt fantasifulle navnet Beckback. Siden dette i all hovedsak er en reiseblogg, klang det fint å legge til Backpack i navnet også. Vi er forlovede, forelskede samboere, som overhodet ikke har penger igjen til å gifte seg - men Kjersti har ring!
Per-Erik:
* 28 år gammel fra Skien
* Grafisk ingeniør, med utdanning fra HiG.
* Jobber nå på Profilhuset Grafisk i Kolbu, og er en mester på logoer, design, kampanjeaviser og andre trykksaker, fotografering og den gode samtalen. Glad i lek og moro.
* Se www.stylebyperik.no for jobber han har gjort for tidligere arbeidsgivere som Sukker Design og Bjorvand og Skarpodde.
* Spiller bass, piano, trompet, fløyte, triangel, gitar og bongotrommer.
Kjersti:
* 31 år gammel fra Toten
* Har tidligere jobbet blant annet i Radio1 Trondheim, RadioAdressa og TVInnlandet. Har også 42 kamper for det norske landslaget i håndball, men er nå avdanket og lat. Jobber som superklubbsjef hos Torkehagen Sport på Gjøvik.
* Når hun finner det for godt skriver hun noen ord og legger ut bilder på minsinmening.blogspot.com, men det har ikke vært så ofte i det siste.
* Spiller på mange strenger, men ingen som lager musikk (parampisj)
Vi prøver så godt vi kan å svare på henvendelser angående reisetips og deler mer enn gjerne våre erfaringer. Vi kommer også til å publisere noen restinnlegg fra reisen, i tillegg til å blogge så fort vi er på farten/hjul/vinger/fjellsko.
Vi er Per-Erik Bjørnback og Kjersti Beck, derav det ekstremt fantasifulle navnet Beckback. Siden dette i all hovedsak er en reiseblogg, klang det fint å legge til Backpack i navnet også. Vi er forlovede, forelskede samboere, som overhodet ikke har penger igjen til å gifte seg - men Kjersti har ring!
Per-Erik:
* 28 år gammel fra Skien
* Grafisk ingeniør, med utdanning fra HiG.
* Jobber nå på Profilhuset Grafisk i Kolbu, og er en mester på logoer, design, kampanjeaviser og andre trykksaker, fotografering og den gode samtalen. Glad i lek og moro.
* Se www.stylebyperik.no for jobber han har gjort for tidligere arbeidsgivere som Sukker Design og Bjorvand og Skarpodde.
* Spiller bass, piano, trompet, fløyte, triangel, gitar og bongotrommer.
Kjersti:
* 31 år gammel fra Toten
* Har tidligere jobbet blant annet i Radio1 Trondheim, RadioAdressa og TVInnlandet. Har også 42 kamper for det norske landslaget i håndball, men er nå avdanket og lat. Jobber som superklubbsjef hos Torkehagen Sport på Gjøvik.
* Når hun finner det for godt skriver hun noen ord og legger ut bilder på minsinmening.blogspot.com, men det har ikke vært så ofte i det siste.
* Spiller på mange strenger, men ingen som lager musikk (parampisj)
Vi prøver så godt vi kan å svare på henvendelser angående reisetips og deler mer enn gjerne våre erfaringer. Vi kommer også til å publisere noen restinnlegg fra reisen, i tillegg til å blogge så fort vi er på farten/hjul/vinger/fjellsko.
Etiketter:
Norge,
Reiseblogg2010
lørdag 2. oktober 2010
Fy fasán for en lørdag
Det har nå gått litt over ett døgn siden vi fikk gledesbeskjeden om at vi er Norges Beste Reiseblogg. Uten engstelse for å takke for mye, så gjør vi det igjen: Tusen takk til juryen, våre lesere og våre nå bunnskrapte sparekontoer for at dette har skjedd.
Backen dro til Oslo i går for å forberede overrekkelse. Han varmet opp med å rive 50% av et kjøkken, iførte seg sin kjære Hyggepiece (ja, han er kanskje tre år for sent ute ifølge de som kan trend og slikt, men makan til koseplagg skal man lete lenge etter) for så å redigere litt bilder. Becka på sin side hadde en firmamessig selskapelighet på Gjøvik, og kom med bussen til storbyen i dag. Sammen slo BeckBack ned resten av kjøkkenet, iførte seg finstasen og dro til Grünerløkka.
Vi hadde avtalt å møtes på Chillout, et reisesenter som ligger i Markveien 55, med Kilroy-reisedesk, kafé med fristende kanelsnurrer, stor reisebokavdeling og et godt utvalg av reiseeffekter. Her møtte vi Kjersti fra Reiser & Ferie og Kaja fra Ticket, to hyggelige jenter som disket opp med varm drikke til forrett, og et gavekort på 10.000 nystøpte, norske kroner til hovedrett og dessert. Vi ble sittende å prate med jentene en god stund, litt om løst, litt om fast og mye om reise.
Etter premieoverrekkelse, fotografering og kaffe gikk turen til Mito Sushi & Wok som ligger i Thv. Meyers gt. 85. De serverte oss et sushi-måltid som ga tre tomler opp, noe vi fint kan leve med.
Nå sitter/ligger vi i leiligheten i Oslo uten kjøkken og møbler, men med seng, arbeidspult, trådløst nett, iPad og laptop. Som en uoffisiell kåring av overnattingssted kan vi nok ikke gi plassen mer enn en og en halv BeckBack-stjerne, grunnet litt kummerlige kår, men vi kan i hvert fall kalle det hjemme.
Smågodt er deilig, sier Beck i en kommentar.
Backen dro til Oslo i går for å forberede overrekkelse. Han varmet opp med å rive 50% av et kjøkken, iførte seg sin kjære Hyggepiece (ja, han er kanskje tre år for sent ute ifølge de som kan trend og slikt, men makan til koseplagg skal man lete lenge etter) for så å redigere litt bilder. Becka på sin side hadde en firmamessig selskapelighet på Gjøvik, og kom med bussen til storbyen i dag. Sammen slo BeckBack ned resten av kjøkkenet, iførte seg finstasen og dro til Grünerløkka.
Vi hadde avtalt å møtes på Chillout, et reisesenter som ligger i Markveien 55, med Kilroy-reisedesk, kafé med fristende kanelsnurrer, stor reisebokavdeling og et godt utvalg av reiseeffekter. Her møtte vi Kjersti fra Reiser & Ferie og Kaja fra Ticket, to hyggelige jenter som disket opp med varm drikke til forrett, og et gavekort på 10.000 nystøpte, norske kroner til hovedrett og dessert. Vi ble sittende å prate med jentene en god stund, litt om løst, litt om fast og mye om reise.
Etter premieoverrekkelse, fotografering og kaffe gikk turen til Mito Sushi & Wok som ligger i Thv. Meyers gt. 85. De serverte oss et sushi-måltid som ga tre tomler opp, noe vi fint kan leve med.
Nå sitter/ligger vi i leiligheten i Oslo uten kjøkken og møbler, men med seng, arbeidspult, trådløst nett, iPad og laptop. Som en uoffisiell kåring av overnattingssted kan vi nok ikke gi plassen mer enn en og en halv BeckBack-stjerne, grunnet litt kummerlige kår, men vi kan i hvert fall kalle det hjemme.
Smågodt er deilig, sier Beck i en kommentar.
Etiketter:
Norge,
Reiseblogg2010
fredag 1. oktober 2010
For en fest!!
Som vi har nevnt tidligere, ble vi i mai kåret til delvinner i Norges beste reiseblogg, en konkurranse arrangert av Nettavisen, Reiser & Ferie og reisebyrået Ticket. Siden reisen vår var over på det tidspunktet tenkte vi noe sånn som "Det var jo kjempehyggelig, men siden bloggen heretter kommer til å bevege seg i sakte tempo (vi ønsket ikke at BeckBack Backpack skulle bli en hverdagsblogg, og med det fjerne seg fra meningen med bloggen, reise) er det vel ikke stor sjanse for at dette skal bli noe mer enn en delseier". Så feil kan man ta! I dag ringte telefonen til Beck, og andre enden kunne fortelle at vi er kåret til Norges beste reiseblogg. Dette er rett og slett Giga-Megakuli (siden vi er i bits- 'n' bytes-land)!!
Her er juryens uttalelse:
"Bloggen er velskrevet og morsom, har et flott og enkelt design, mange og gode bilder og innlegg i tillegg til at bildene er godt organisert. Bloggen gir reiselyst og er til nytte for leseren med blant annet beskrivelse og terningkast av overnattingssteder og morsomme innslag, som Mojito-guide på Cuba." Du kan lese hele saken her.
I morgen skal vi til Oslobyen for å møte konkurransens representanter, og motta premien som er et reisegavekort på 10.000 blankpolerte, norske kroner! Dette betyr mer reise, mer blogging og mange flere ferietimer sammen for BeckBack! SINNSYKT!
Vi vil gjerne få hedre to av våre favorittblogger Soletraveller og Anas Univers.
God helg alle sammen. Vi skal feire med rødbrus og riving av kjøkken! For en fest!
Her er juryens uttalelse:
"Bloggen er velskrevet og morsom, har et flott og enkelt design, mange og gode bilder og innlegg i tillegg til at bildene er godt organisert. Bloggen gir reiselyst og er til nytte for leseren med blant annet beskrivelse og terningkast av overnattingssteder og morsomme innslag, som Mojito-guide på Cuba." Du kan lese hele saken her.
I morgen skal vi til Oslobyen for å møte konkurransens representanter, og motta premien som er et reisegavekort på 10.000 blankpolerte, norske kroner! Dette betyr mer reise, mer blogging og mange flere ferietimer sammen for BeckBack! SINNSYKT!
Vi vil gjerne få hedre to av våre favorittblogger Soletraveller og Anas Univers.
God helg alle sammen. Vi skal feire med rødbrus og riving av kjøkken! For en fest!
Etiketter:
Norge,
Reiseblogg2010
søndag 19. september 2010
En super helg på Beitostølen
Etter konstante arbeidshelger (jaja, litt bryllup og fest har det også vært) siden vi kom tilbake til Norge i slutten av mai, var det godt med en helg med avslapping og natur i fokus. Vi dro etter jobb fredag opp til Beitostølen der Takstolfabrikken har en utrolig fin leilighet helt i sentrum, med matbutikk i kjelleren og kort vei til skiannlegg og Peppes.Det var familien Beck som inviterte til kalas med svigerbarn som selvskrevne gjester. På fredagskvelden satt mor og far Beck klar ved kjøkkenbordet, Rannei og Marius lå på sofaen i andre etasje mens Kristian og Monica sto ved kjøkkenbenken. Elggryte med ovnsbakte poteter, brokkoli og rødvin. God start på en fin helg.
Vi fant fort ut at det samlede sykdomsbildet på gruppen var for stort til at vi kunne gå Besseggen som først planlagt, så lørdag ettermiddag dro vi avgårde for å bestige Bitihorn som ligger 1.607 moh. Etter 'boka' skal turen ta tre timer, vi brukte tre timer og to minutter, så vi har et ørlite forbedringspotensiale. Turen oppover er seig for utrente ben, med relativt heftig stigning, men som på mange andre turer, så er utsikten fra toppen helt fenomenal. Det som møtte oss på toppen var litt sur vind, vanvittig sikt, sterke høstfarger, god solbærtoddy fra medbragt termos og den tradisjonelle Kvikk Lunsjen.
Etter en slitsom men nydelig tur med lemenjakt (Lemmus lemmus) og sure bein dro vi til en velfortjent dusj i en over gjennomsnittet flott leilighet. På kvelden overspiste vi oss på Peppes Pizza, for så å avslutte kvelden med GT og Totensangen fremført på iPad og Android. Vakkert!
Vi fant fort ut at det samlede sykdomsbildet på gruppen var for stort til at vi kunne gå Besseggen som først planlagt, så lørdag ettermiddag dro vi avgårde for å bestige Bitihorn som ligger 1.607 moh. Etter 'boka' skal turen ta tre timer, vi brukte tre timer og to minutter, så vi har et ørlite forbedringspotensiale. Turen oppover er seig for utrente ben, med relativt heftig stigning, men som på mange andre turer, så er utsikten fra toppen helt fenomenal. Det som møtte oss på toppen var litt sur vind, vanvittig sikt, sterke høstfarger, god solbærtoddy fra medbragt termos og den tradisjonelle Kvikk Lunsjen.
Etter en slitsom men nydelig tur med lemenjakt (Lemmus lemmus) og sure bein dro vi til en velfortjent dusj i en over gjennomsnittet flott leilighet. På kvelden overspiste vi oss på Peppes Pizza, for så å avslutte kvelden med GT og Totensangen fremført på iPad og Android. Vakkert!
Etiketter:
Jotunheimen,
Norge,
Reiseblogg2010
Abonner på:
Innlegg (Atom)