Farvel Hong Kong og Asia, velkommen Brasil

Da har vi gått våre siste meter i Asia for denne gangen, men det blir garantert mer reising til denne fantastiske verdensdelen på et seinere tidspunkt (les: når vi får jobbet noen år og ikke lenger er like blakke som vi kommer til å være når vi kommer hjem fra denne turen). Hong Kong var siste stopp i øst og der var vi i fem dager. Som dere sikkert har skjønt var vi skikkelige turister disse dagene: Vi var på Victoria Peak og i Disneyland, kjørte Metro, shoppet bittelitt, vindusshoppet desto mer, spiste lunsjer på Subway, drakk kaffen vår på Starbucks og ellers surret mye rundt i gatene. Hong Kong er gøy, men vi skulle ønske vi hadde mer penger med oss.
Søndag var dagen for avreise, eller rettere sagt, kvelden for avreise. Flyet vårt til Sao Paulo via Johannesburg gikk klokka 23:50. Like greit at det var så seint, for søndag morgen kom vi plutselig på at vi ikke hadde ringt flyselskapet og bekreftet flybilletten (skjønner egentlig ikke helt hvorfor man må gjøre dette, vi har jo betalt). Vi (Kjersti) ble en smule stresset over dette, men vi (Per-Erik) kastet oss bare rundt og fikk hjelp i resepsjonen til å ringe dem. Problemet var bare at det var søndag, og heller ikke i Hong Kong jobber kontoransatte i helgene. Men, resepsjonisten visste råd. Ifølge han var det flyplasskontor på sentralstasjonen til tog og metro midt i sentrum, så vi kunne kanskje dra dit og snakke med dem. Som sagt, så gjort. Lite visste vi (liiiiiiite vissst viiii, hvis det er Tore Strømøy som leser) at de hadde bygget et helt innsjekkingsområde i forbindelse med flytoget på stasjonen der. Alle flyselskapene hadde sine skranker der, og vi fikk bekreftet reisa og kunne sjekke inn(!) faktisk. Helt genialt var det. Nå hadde ikke vi med oss bagasjen vår, men vi kunne sendt fra oss den også om vi hadde visst om det.

Etter noen timers vandring til i byen og nok en Starbucks-kaffe (grande moccha frappuchino light) på Kjersti dro vi tilbake til hostellet. Der hadde vi oppbevart bagasjen vår, og vi fikk låne dusj og do til å skifte inn i mer behagelige flyklær. Litt over sju tok vi med oss all bagasjen og gikk ned på gateplan. Flybussen kom når den skulle, fra der den skulle og 33 timers reise til andre siden av verden hadde begynt.

Etter flybuss, innsjekk av bagasje, litt mat og et par øl var det klart for første flyetappe. South African Airways var ansvarlige for oss hele turen, og jeg må si de klarte den jobben bra. Flysetene var gode, det var egen videoskjerm med masse underholdning og filmer, og piloten var stødig på rattet. Maten var vel egentlig bare så som så, men alt går i grisen, så mette ble vi. Dette var jo nattflyvning, så etter mat og litt film ble det en del soving på oss begge. Og plutselig var det frokosttid, så nesten 14 timers flytur gikk egentlig veldig kjapt.
I den opprinnelig planen skulle vi egentlig være tre uker i Sør-Afrika nå, men av flere forskjellige grunner (mest økonomiske) ble ikke dette noe av. Derfor begrenset Afrika-oppholdet seg til fire timers mellomlanding på flyplassen. Fin flyplass for øvrig med mange butikker og restauranter.
Nye 10 timers flytur sto for tur, og denne gangen på dagtid. Vi så filmer, spilte spill, sov bittelitt, spise lunsj, middag og mye (Kjersti) tax free-godteri. Alt var i rute og vi må si oss veldig fornøyd med gjennomføringa av flyturene.

Sao Paulo er en gigantisk by, og vi visste at hotellet vårt lå rundt en time fra den internasjonale flyplassen, litt avhengig av trafikk. Hotellet hadde informert oss om at de tok 120 Real for å hente oss (ca 385 NOK), så vi takket høflig nei, og jaktet en billigere løsning. Det var mulig å ta shuttle-buss fra den internasjonale flyplassen til innenriksflyplassen, og så en taxi derfra til hotellet vårt, men med 30 Real (95 NOK) per person for buss og så taxi etterpå gikk vinninga litt opp i spinninga i forhold til lokal taxi. Forhåndsbetalt taxi fra flyplassen til hotellet kostet nemlig 96 Real (drøye 300 NOK), og så slitne som vi var ble dét det beste alternativet.

Taxi-turen forløp uten noen som helst slags problemer, og vi kunne sjekke inn på vårt nye hjem, som ligger i 15. etasje. Vi var fremme på hotellet i Sao Paulo ca 18:00 lokal tid, altså på ettermiddagen dagen etter avreise. På grunn av stadig nye tidssoner og mye klokkestilling var klokka for våre stakkars hoder og kropper halv fire på natta. Målet ble nå å holde seg våkne så lenge som mulig utover kvelden, for å minimalisere jetlag-problemene. Dette gikk sånn tålig greit. Klokka ni sovnet Per-Erik med mac ´en på fanget, mens Kjersti holdt det gåendes til klokka ti. Halv sju i dag tidlig våknet vi friske og opplagte og inntok en herlig frokostbuffet som to av de første denne morgenen. A-menneskelivet er rimelig fantastisk!
Vi skal nå være her på hotellet i hele ti netter. Hvorfor i alle dager være så lenge i Sao Paulo, sier du? Det skal vi fortelle om litt seinere, men vi kan røpe så mye som at vi har en plan OG en logo.

Be a Fan