I dag hadde vi ikke planlangt de store utfluktene. Vi skal opp klokka halv fem i morgen for å rekke soloppgangen på Angkor Vat, så i dag tok vi det rolig og bare surret litt rundt i området. Vi tok en av hostellet vårt sine gratis tuk tuker inn til Psar Chaa-området, og startet med en stor lunsj på Khmer Kitchen Restaurant. Kjersti spiste fantastiske vårruller i rispapir til forrett og en khmer curry til hovedrett. Mannfolket i gruppa er som mannfolk flest ganske storspist, så han kjørte på med to hovedretter: ei gresskar- og kokosnøttsuppe og en ovnsbakt søtpotetrett med egg, grønnsaker og kylling. Alt smakte helt fortreffelig, og ifølge Lonely Planet skal også Mick Jagger ha kost seg med maten på denne plassen, så vi er godt selskap. Maten i området er veldig billig, og du betaler sjelden mer enn tre dollar for en hovedrett. Stas!
Etter herremåltidet tok vi turen inn i et av markedene. Vi hadde egentlig ingen store planer om å kjøpe noe (denne gangen heller), vi har jo nok å bære på allerede, men som vanlig ble fristelsene for store både for Becker og Backer. Det som skiller markedene her i fra mange andre markeder vi har vært på Asia, er at det i hovedsak er lokalt håndverk de selger. Man kan selvfølgelig få kjøpt billige kopier av sekker, vesker, solbriller og klær her også, men det var mange flere boder som solgte spennende lokale varer. Ikke minst silkestoffer i alle varianter. Kjersti hadde ennå julegave til gode fra Per-Erik, så det ble ikke mindre enn fire nye skjerf og sjal på frøkna, i tillegg til at gutten fikk seg ny bomullsharembukse. Etter dette kom vi over en bod som solgte vesker og lommebøker lagd av resirkulerte plastsekker, og vi falt pladask. Per-Erik kjøpte seg ei tøff PC-veske (eller man-bag om du vil), mens Kjersti fant ei strandveske og ei stor lommebok med plass til både telefon og pass (i tillegg til alt man ellers har i lommeboka da). Jaja, da ble den ekstra kilo eller to til med bagasje på oss denne gangen også.
Vel hjemme på hostellet smalt sikringen for oss da vi satte nøkkeldingsen inn i elektrisitetsdingsen på rommet (jepp, det er det tekniske geniet Kjersti som skriver dette), og rommet gikk i svart. To av de ansatte kom løpende med ny nøkkel til oss, og vi fikk nytt rom for natta på under to minutter. Vel inne på det nye rommet viste det seg at internettilgangen her var mye bedre, så vi flyttet like greit for godt (hvertfall frem til vi reiser videre). Alt er såre vel her i Siem Reap!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar