- Kjersti er så dominant

Per-Erik Bjørnback (27) forteller om livet på treningleir i Brasil.

SÃO PAULO: Det er lite som minner om en toppidrettsutøver, da vi møter Per-Erik Bjørnback til intervju. Han ser egentlig mer ut som en skater der han kommer inn på hotellet vårt i badeshorts, fargerik t-skjorte, sånne ray bans som er så populære nå om dagen og knall grønn felleskjøpsaktig caps. Det eneste som avslører han, er det litt sløve blikket og den gustne huden man får etter å ha trent veldig hardt en periode og ligget mye på hotellrommet mellom øktene. Vårt første spørsmål sto ikke på lista, men føltes naturlig.

- Hvordan har du egentlig, Per-Erik?

Han sukker litt og klør seg i skjegget mens blikket flakker. Det er tydelig at det er vanskelig for han å svare, og han prøver hardt å svelge unna klumpen som har bygd seg opp i halsen.

– Det er en grusom dag å spørre på. Jeg har vondt overalt, spesielt i armhulene her, sier han mens han peker på albuene. I begge to. Er bare sliten og vil sove hele tida, og har lyst på godteri.

- Hvis det er så grusomt, hvorfor har du blitt med på dette opplegget?

- Fordi Kjersti er så dominant, sier han med et skeivt smil. Og selvfølgelig veit jeg at det er bra for meg. Og det at alt gjør så vondt nå er vel mest sannsynlig et tegn fra kroppen på at den har blitt misbrukt lenge nok.

Puddingen skal bort

Gruppa skal være på treningsleir i åtte dager. Det skal løpes, svømmes, trenes styrke og mer til, og vi lurer på hvilke mål Bjørnback har satt seg for denne perioden.

- Først og fremst å bli kvitt en kontorpudding, men det tar jo litt lengre tid, sier han. Jeg ønsker også å ikke bli sliten av å gå opp ei trapp. Det sier vel litt om hvor dårlig form jeg er i. Per-Erik Bjørnback ser skamfullt ned i gulvet. Han ser liten ut. Mye mindre enn de 183 centimeterne han er på strømpelesten. Vi får litt vondt av han, og får et behov for å muntre opp den lille skater-gutten.

- Så bra at du har tatt tak og begynt å trene da! Hvordan ligger du an i forhold til disse målene?

- Jeg ligger godt an føler jeg. Bare ved det at jeg faktisk trener. Hele ansiktet lyser opp i et stort smil, og han ser med ett både høyere og mer macho ut, ja han er faktisk litt sexy nå. Jeg blir skikkelig sliten hver gang jeg trener, fortsetter han. Men orker mer før jeg blir sliten. Og jeg føler mellomgulvet er det som har blitt trent best så langt, sier han stolt, uten at vi skjønner så mye av den kommentaren. Vi lar den bare ligge. Vi liker han best som blid og sexy. Vi penser oss tilbake til motivasjon i stedet.

- Har du noen gang vurdert å gi opp?

- Nei! Sier han raskt. Jeg er et statroll. Motivasjonen streiker hver gang treningsbuksa roper, men det er bare å dra seg ned i treningsrommet, så går det som regel greit. Den største bonusen er jo at ved å trene kan jeg spise kake til frokost, og det hjelper veldig på motivasjonen.

80 prosent avløser i Farmville

En treningsleir er jo så mye mer enn trening. Det er 24 timer i døgnet sammen med andre mennesker, og det er ikke alltid like enkelt. Vi er nysgjerrige på hvordan Per-Erik går overens med de andre utøverne og ledelsen.

- Vel, ledelsen har jeg ikke sett så mye til ennå, men jeg har en følelse av at enkelte gruppemedlemmer er en stor del av ledelsen. Spesielt Kjersti kanskje.

- Hva synes du om det da?

- Det er både plusser og minuser ved det. Kjersti er veldig flink til å motivere og har også kommet med mange gode og, for meg, nye treningsøvelser. Så det positive er jo at vi faktisk får trent. Hun ler heller ikke når jeg ser teit ut på elipsemaskina.

- Enn minuser da?

- Når jeg tenker etter er det ingen minuser, sier han og ser med ett litt redd ut. Det er akkurat som om det er noe han har lyst til å si, men ikke tør. Det er tydelig at det er noen som kontrollerer denne gutten, men vi får ikke noe mer ut av han om den saken. Vi spør heller om hva tiden mellom øktene bedrives med.

- Jeg prøver etter beste evne å sortere litt kvitteringer jeg har og skrive regnskapet mitt, sier han mens han retter på brillene. Det har også vært en del bilder som har ligget og ventet på behandling, og ennå er det flere igjen. I tillegg må jeg innrømme at det går mye i internett, og jeg har vel nesten hatt en 80 prosent avløserstilling i Farmville, sier han og med ett ler han så han rister. Humøret er betraktelig bedre nå, og vi drister oss til et spørsmål litt på kanten.

- Hvem i gruppa synes du er deiligst?

Av de i treningsgruppa, er nok Kjersti den jeg liker best. Det er tider der man har lyst til å klore ut øynene sine når man ser de svette latinoene som trener nede på senteret, så da er det ekstra fint å ha en flott person på gruppa. Men, ikke si det til henne, legger han blygt til. Og vi lover å ikke sladre. Intervjuet nærmer seg slutten. Per-Erik skal tilbake i treningssalen, og vi må videre på nye oppdrag, men det er tid til et siste spørsmål.

- Har du noen tips eller råd til andre som har tenkt seg på treningsleir?

- Vel, man trenger ikke følge slavisk det opplegget jeg følger, spesielt kostholdsmessig. Jeg bygger tross alt kropp på en annen måte enn folk flest. Men, skaff deg pulsklokke som viser hvor mange kalorier du har forbrent i løpet av økta, og regn det om til noe du liker godt å spise. Selv regner jeg som oftest om til antall snickers, så i dag for eksempel kan jeg spise to snickers. Smart, ikke sant?

Per-Erik Bjørnback løfter den deilige rumpa si opp fra stolen, smiler fornøyd og forlater oss. Vi i BeckBack Backpack er også fornøyde og har fått svar på det vi lurte på. Vi ønsker Per-Erik og resten av treningsgruppa lykke til med resten av treningsleiren. Nå skal vi spise Snickers.

Be a Fan