mandag 1. februar 2010

Bussær å båtær te Ilha Grænde

Fire netter går fort og vi er nok en gang på vei til et nytt sted. Vi har kost oss utrolig masse i Parati, selv om det er så varmt og klamt at en svett nordmann omtrent forgår. Plassen vi skal til nå har vi store forventninger til. Vi har ikke hørt annet enn superlativer om Ilha Grande, ei øy som visstnok er paradis på jord, og med det er fallhøyden stor. Men, alle kan jo ikke ta feil heller, så vi håper plassen svarer til alt skrytet. Øya har uansett et par og tjue strender, noen laguner og består stort sett av jungel. Det er ikke tillatt med biler der, så hvis man ønsker å besøke noen av strendene som ligger et stykke unna der man bor, er de eneste mulighetene å gå eller kjøre båt. Vi har planer om å surfe litt de nærmeste dagene, eller PRØVE å surfe litt er vel heller riktig, vi kan det jo overhodet ikke, og den beste surfestranda ligger ca tre timers jungelgåtur unna. Perfekt! Litt trim fra morran av, så sol og surf, før man unner seg en båttur hjem igjen til middag. Jo da, dette kan godt være paradis dette. Og har vi en lat dag, så skal vi BO på ei anna strand, så valgfriheten er stor.

Vi skal straks ut på veien for å finne bussen som skal ta oss til Angra Dos Reis, der båten går fra, men først må jeg bare fortelle om en spesiell episode som hender hver eneste reisedag for oss. Per-Erik synes nemlig at det å pakke omtrent er det kjedeligste på jord. Pakke ut derimot, er enkelt. Det er bare å tømme bagen på hodet det … Uansett, det er noen timer til vi skal være ute av rommet. Vi har blitt enige med oss selv om at nå er vi nødt til å begynne å pakke. Jeg synes heller ikke at pakking er noe særlig stas, men har i løpet av mine 30 år på denne jord lært at den beste måten å bli ferdig med noe kjedelig på, er å bare gjøre det. Effektivt og nøye med en gang, så går det fortere til vi kan gjøre noe artig igjen. Per-Erik derimot, skal leke. Og kose. Og kikke på den boka som han fant nederst i bagen og glemt at var der. Og kose litt til, må jo ikke glemme å kose selv om man skal pakke. Og teste ut den nye drikkesekken vi kjøpte i Kuala Lumpur, jepp det må gjøres nå. Og bare MÅ lese en spesiell artikkel som han har lastet ned på nettet, for den er viktig må vite. Og så er det vel kosetid igjen.

Det tar litt tid, men vi blir ferdige hver gang da. Det er sjelden kjedelige øyeblikk når man reiser på tur med en Border Collie.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar