Det har egentlig ikke vært så hektisk for oss de siste dagene, bortsett fra litt dårlig gatemat som gjorde at Per-Erik igjen måtte tjenestegjøre nær toalett (sart sjel med dårlig fordøyelse han der Per-Erik altså, ville ikke satset på ham). Gruppenturen ble offesielt avsluttet på tirsdag, med påfølgende vin-tour på onsdag. Dette betydde at torsdag var første dagen på lenge uten en eneste plan, og det var slik den ble også.
Onsdag kveld gikk flokken ut for å spise. Jackie, Line, Holly og David fra "vår gruppe" skulle ut å spise med sin nye gruppe, men lovet å møte oss etterpå for å feire St. Patricks day på den kreativt navngitte puben Dublin. For å være sikker på at vi faktisk skulle finne dem, satte vi oss på en utekafe med god oversikt over Dublin og bestilte mat. Det var her vi begikk en kritisk feil. Maten var velsmakende og drikken god. Vi satte en liten stund, en mann med sekkepipe kom masjerende, dro ei låt, så ei til. Vi ble akuttrøtte, praiet ei drosje som viste seg å ha "gullbelagt" takstameter (prisen for å drosje fra bydelen Bella Vista som vi var til hotellet i sentrum varierer fra NOK 13,- til NOK 54,- så for de som skal til Santiago: avtal pris først, eller følg nøye med på 'meteret!). Det skulle vise seg at de andre ankom Dublin kun få minutter etter vi hadde dratt, men det er vel prisen å betale når to gamle kroker er på tur med single ungfoler.
Dagen på torsdag ble en relativt rolig dag, liggende ganske så rett ut, lytte til trafikken og løpe på toalettet. En fin dag med andre ord. På kvelden våget vi oss ut på en siste avskjedsmiddag med våre nye venner. Det var en utrolig koselig avslutning, med noen flotte mennesker som vi håper vi kan holde kontakten med også i fremtiden.
Fredagen var vår praktiske dag. Vi fant fort ut at turister får være turister, for vi hadde jobb å gjøre. Først av alt har vi nå sendt hjem vår aller siste pakke (lover). Den ramlet opp i snaue 17 kilo, og skal være hjemme om rundt 14 dager. De av dere som ikke klarer å forestille seg tyngden av 17 kilo, kan fylle en ryggsekk til randen med praktiske reiseting, og på toppen av lokket plassere 13 drektige kaniner av den lille typen. Det utgjør en stor del for slitne backpacker-rygger. Etter den omfattende postrunden gikk turen videre til banken for å ta ut og veksle til US$ om er en meget omgjengelig valuta i de kommende landene vi skal til. Som avslutning av en meget produktiv og vellykket dag gikk vi på jakt etter mat, og fant restauranten El Naturista, som skulle vise seg å være en vegetarrestaurant (kanskje vi er blitt påvirket av Jackie). Uansett var maten av ypperste kvalitet, og smakte fortreffelig. I 19-tiden på kvelden subbet et slitent men tilfreds "schæsjtepar" tilbake til sitt hotellrom i håp om å få litt søvn før de skulle starte sin reise til Venezuela neste morgen kl 04:00.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar